Ship Finance International (SFL) analyse

Ship Finance International er min største investering og blir derfor min første analyse på den nye bloggen. Selskapet kan handles i USA under ticker SFL eller på unoterte under ticker SFLF.

Dette er ikke det første selskapet de fleste forbinder med John Fredriksen og heller ikke det selskapet som får mest oppmerksomhet fra avisene. Men med tanke på den posisjonen dette selskapet har i Fredriksen gruppen så burde det absolutt få mer oppmerksomhet. Spesielt også når det er dette selskapet hvor Fredriksen har størst prosentandel eierskap av sine børsnoterte selskaper, kun slått av Golar LNG og Frontline 2012. Målt i investert kapital er Ship Finance blant Fredriksens fem største investeringer.

Ship finance er et selskap som eier skip og rigger og leier ut disse på lange kontrakter til aktører i shipping og offshoremarkedet. Slik som for eksempel Seadrill og Frontline. SFL leier gjerne ut riggene og skipene på kontrakter som varer ut hele fartøyets levetid. I dag har SFL 65 skip og rigger på kontrakter som i snitt har en varighet på 10 år. Derfor kan vi forvente oss en jevn strøm med utbytter i lang tid fremover. Selskapet har også fire nybyggkontrakter på containerskip og vurderer hele tiden nye investering.

Per dags dato kan vi kose oss med en utbyttegrad på over 10% i et selskap med betydelig lavere risiko enn selskaper som Frontline, Seadrill og Golden Ocean Group. Ikke bare kan vi kose oss med en utbyttegrad på 10%, selskapet har også betalt utbytte hvert eneste kvartal siden børsnotering i 2004. Utbytte har i snitt ligget på ca 1,70 USD pr. år men har de siste årene ligget noe lavere, noe som også trekker ned snittet. Dette skyldes stort sett dårligere tider i shippingmarkedet og en finanskrise. Selskapets utbytte ligger nå på $ 1,56 pr. år. Dersom en har tro på en bedring i shippingmarkedet, offshoremarkedet og et fortsatt sterkt riggmarked vil dette utbytte øke en gang i fremtiden. Siden børsnotering i 2004 har selskapet betalt $ 15,92 i utbytte. Det vil si ca en dollar mer enn kursen ligger på i dag. Med andre ord har investorene som investerte i SFL i 2004 fått tilbake over 100% av investert beløp som utbytte i løpet av ca 9 år. En respektabel avkastning, likevel kursen er på ca samme nivå i dag som i 2004.

Selskapets inntekter er i dag fordelt slik: 51% av inntektene stammer fra offshore, 29% fra tankskip, 10% fra tørrbulk og 10% fra linjeskip som containerskip. Som en kan se så stammer den største andelen av inntektene fra offshore. Offshore består hovedsakelig av ankerhånderingsskip, riggsupplyskip og oljerigger. Riggene er leid ut til Seadrill og skipene til Deep Sea Supply. Slik at det er relativt liten motpartsrisiko her, i hvert fall for øyeblikket.

Selskapet har der i mot en god del gjeld. SFL har ca 1,8 milliarder USD i gjeld og ca 1 milliard USD i egenkapital. Av denne milliarden er ca 64,8 millioner USD kontanter og kontantekvivalenter. Selskapet hadde for Q1 en EPS på 0,38 USD. Dette resulterer i en P/E på 9,76. Selskapet har også en P/B på 1,19. Både P/E og P/B får selskapet til å fremstå som attraktivt.

Om vi ser litt nærmere på tidsperspektivet selskapets flåte er leid ut på kan vi se at 62% av selskapets flåte er leid ut på kontrakter som varer 10 år eller mer. 32% av flåten er på kontrakter som varer 5-10 år og kun 6% av flåten har kontrakter som går ut i løpet av de neste 5 årene. Dette skaper en relativt forutsigbar inntektskilde for de neste 10 årene. Det er naturlig å tenke at ettersom alle skipene og riggene er på lange kontrakter vil inntektene holde seg på cirka samme nivå de neste 10 årene. Dette er veldig feil. De aller fleste av selskapets kontrakter er satt sammen på en noe mer spesiell måte. De fleste kontraktene består nemlig av en fast minimumsrate som dekker alle SFL’s utgifter og litt til. I tillegg til denne minimumsraten så vil SFL også få en andel av inntektene motparten tjener inn på skipet eller riggen. Med andre ord vil inntektene til SFL stige i gode tider og falle mot minimumsraten som fortsatt er lønnsom i dårlige tider. Unntakene er riggene til SFL. Disse er leid ut på såkalte bareboat kontrakter. Dette betyr at SFL får en fast inntekt fra disse riggene. Det betyr også at SFL ikke har noen driftskostnader for riggene. Forsikring, mannskap, vedlikehold osv… blir alt betalt for og utført av leietaker som per dags dato er Seadrill.

Den største risikoen i SFL slik jeg ser det er at en eller flere av leietakerne ikke skal klare å betale for seg eller går konkurs. Dette er også hvorfor SFL velger leietakerne sine nøye. Ship Finance har i dag totalt 16 leietakere hvor noen av de største er Seadrill, Frontline, Deep Sea Supply, Golden Ocean Group, North China og Horizon.

Vi ser også nå at Kjell Inge Røkke holder på å børsnotere en ripoff av Ship Finance International, kalt Ocean Yield. Dette selskapet er bokstavelig talt skapt som et resultat av at Røkke har sett hvilken suksess Fredriksen har hatt med SFL og dets strategi. Derfor har også Røkke ansatt SFL’s tidligere CEO og SFL’s tidligere CFO som nettopp både CEO og CFO i Ocean Yield. Derfor kan vi anta at Ocean Yield vil bli drevet veldig likt som SFL og utvikle seg i veldig lik retning som SFL. Den største usikkerheten slik jeg ser det i Ocean Yield er nettopp Røkke. Røkke sitter i styret og vi vet ikke i hvor stor grad han vil påvirke Ocean Yield og hvordan han vil påvirke Ocean Yield. Men for de som ønsker å redusere risiko og avkastningspotensial så kan en strategi være å fordele investeringen i begge disse selskapene. Jeg der i mot holder meg foreløpig kun til SFL. Så får jeg heller se etter at Ocean Yield har vært notert noen kvartaler hvordan selskapet utvikler seg. Kanskje jeg med tiden investerer noen av utbyttene fra SFL i Ocean Yield.

Jeg avslutter med å si at jeg tror SFL kan passe for de som ønsker eksponering mot shipping og offshore men som gjerne ofrer en del potensiell avkastning for økt sikkerhet. SFL går ikke helt til topps i oppgangstider slik som FRO og GOGL gjør, men så faller den ikke helt til bunns heller i nedgangstider slik som FRO og GOGL.

The stock market is the greatest, most complex puzzle ever invented – and it pays the biggest jackpot….it was never the money that drove me. It was the game, solving the puzzle, beating the market that had confused and confounded the greatest minds in history. For me, that passion, the juice, the exhilaration was in beating the game, a game that was a living dynamic riddle, a conundrum to everyone who speculated on Wall Street. Jesse L. Livermore

Gjennomgang av porteføljen

Min portefølje

01. SHIP FINANCE INTERNATIONAL - 23,24%  
02. FRONTLINE 2012 - 20,63%  
03. GOLDEN OCEAN GROUP  - 20,24%
04. KNIGHTSBRIDGE TANKERS  - 14,25%  
05. SEVAN DRILLING  - 6,53%  
06. DEEP SEA SUPPLY - 5,26%  
07. NORTH ATLANTIC DRILLING - 4,47%

08. GOLAR LNG - 3,11%

09. ARCHER - 2,09%

Disse ni selskapene utgjør for tiden min portefølje. Alle disse selskapene opererer innenfor shipping eller offshore og er tett knyttet til John Fredriksen. Noe som betyr at jeg er kraftig eksponert mot shipping og offshore og vil bli hardt rammet om noe fundamentalt galt skjer i en av disse bransjene.

Av disse ni selskapene, betaler kun fire utbytter per dags dato. De andre fem har et stort potensial for å starte med utbytte, men trolig ikke i løpet av 2013.

Videre kommer en rask gjennomgang av hvert selskap.

Ship Finance International (SFL)

Dette er min største investering og utgjør nesten ¼ av min portefølje. SFL er diversifisert over de fleste shippingsegmenter, men også offshore. Selskapet leier skip og rigger ut på lange kontrakter som gjerne varer ut hele skipet eller riggens levetid. Gjennomsnittlig kontraktlengde for dagens flåte er i dag på 10 år. Noe som gjør at SFL kan tilby en relativt stabil minimumsinntekt. De største risikoene i SFL er motpartsrisikoen og faren for at de tar på seg for mye gjeld. SFL har betalt utbytte hvert kvartal siden 2004 og jeg ser ikke noen grunn til at ikke dette skal fortsette. Over de neste 3 årene regner jeg også med kraftig økning i utbyttene fra dette selskapet.

Frontline 2012 (FRNT)

Dette er min nest største investering og utgjør ca 1/5 av min portefølje. FRNT kjøper skip i flere shippingsegmenter, hovedsakelig tørrbulk og produkttankere. Selskapet har en av verdens største bestillinger på nye drivstoffvennlige skip. Noe som betyr at når den største andelen av selskapets skip skal leveres i 2014-2016 kan en forvente stort potensial for store utbytter. Den største risikoen i dette selskapet er faren for at ratene i 2014-2016 er like lave eller enda lavere enn hva de er i dag og at mesteparten av selskapets skip vil seile med tap.

Golden Ocean Group (GOGL)

Dette er min tredje største investering og utgjør ca 1/5 av min portefølje. GOGL er et rendyrket tørrbulkselskap med stor kontantbeholdning, lite gjeld og en relativt ny flåte. Selskapet har allerede bestilt en del nye skip med levering fra 2015 og vil trolig bestille flere eller foreta andre investeringer. Dersom tørrbulkmarkedet bedrer seg i løpet av 2014-2016 en gang, vil inntektspotensialet i GOGL være ekstremt stort. Det samme vil også utbytte potensialet. Den største risikoen i GOGL slik jeg ser det er dersom dagens tørrbulkmarked vedvarer i enda 2-3 år.

Knightsbridge Tankers (VLCCF)

Dette er min fjerde største investering og utgjør 14,25% av min portefølje. VLCCF er for øyeblikket et rendyrket tørrbulkselskap med fire capesizer i drift og to til i bestilling med levering i 2015. Selskapet har en stor kontantbeholdning, lite gjeld og muligheten til å kjøpe skip i det segmentet de mener har størst potensial. Selskapet betaler et stort utbytte i dag og jeg forventer at fra 2015 vil dette øke betraktelig. I forhold til investert kapital er dette min største investering.

Sevan Drilling (SEVDR)

Selskapet utgjør kun 6,5% av porteføljen. SEVDR består av to dypvannsrigger og har enda to til i bestilling. Selskapet har hatt en del finansieringsproblemer, samt en del unødvendig nedetid på riggene. Noe som har ført til at selskapet har mye gjeld og lite kapital. Selskapet har der i mot lønnsomme kontrakter på begge riggene som er i drift og på en av de to riggene som er i bestilling. Den første riggen skal leveres i Q4 2013 og går da rett på kontrakt. Den fjerde riggen skal leveres i Q2 2014 og har enda ingen kontrakt. Når fjerde rigg har fått seg en kontrakt og begge riggene er levert vil det være stort potensial for utbytte i dette selskapet. Jeg regner der i mot med at potensialet for at SEVDR blir kjøpt opp er enda større. Den største risikoen i selskapet slik jeg ser det er faren for nedetid for riggene og finansieringsproblemer.

Deep Sea Supply (DESSC)

Dette selskapet utgjør 5,2% av porteføljen min og har et stort potensial når supplymarkedet bedres. Selskapet har god kostnadskontroll og relativt mange nybygg på vei. Selskapet har også trolig mulighet for å kjøpe flere av John Fredriksens private bestillinger av supplyskip. Om 1-2 år tror jeg det er stort potensial for utbytte fra dette selskapet. Risikoen her er først og fremst om markedet ikke bedres. Men dersom en ser på mengden rigger som kommer ut i markedet over de neste årene ser det ut til at det er behov for en stor andel både ankerhåndteringsskip og platformsupplyskip.

North Atlantic Drilling (NADL)

Dette selskapet utgjør kun 4,4% av porteføljen men har et stort potensial for vekst og økt utbytte. Selskapet opererer i markedet for harsh environment-rigger og har per dags dato syv rigger i drift og to til i bestilling. Selskapet planlegger en børsnotering i USA og vil trolig bestille eller kjøpe opp enda flere rigger fremover. Noe som kun vil forsterke utbyttepotensialet fremover. Den største risikoen i dette selskapet slik jeg ser det er faren for at etterspørselen etter selskapets rigger skal falle. Det er også alltid en fare for større nedetid enn forventet på selskapets flåte.

Golar LNG (GLNG)

Golar utgjør kun 3,1% av porteføljen, men har et stort potensial for økt utbytter over de neste årene. Selskapet har 13 nybygg som kommer på rekke og rad fra slutten av 2013 frem til begynnelsen av 2014. Dette vil kunne øke selskapets inntekter betraktelig. Den største faren i Golar er at det allerede er forventet stor vekst i inntektene. Slik at selskapet er priset relativt høyt. Det ser også ut til at hver eneste reder og taxisjåfør er fast bestemt på at LNG er markedet med størst potensial over de neste 5-10 årene. Noe som betyr at det er fare for at tilbudet øker betraktelig raskere enn etterspørselen fremover.

Archer (ARCHER)

Archer utgjør kun 2% av porteføljen. Selskapet tilbyr en god andel risiko, men også stort potensial. Selskapet driver med brønn og boreservice til gass og olje industrien både on-og offshore. Selskapet sliter likevel med dårlige markeder i flere av sine segmenter, samtidig som de har dårlig kostnadskontroll og struktur. Det kreves en stor ryddejobb i dette selskapet. Noe som kan ta flere år, men til gjengjeld kan dette gi stort vekstpotensial, og utbyttepotensial om noen år fremover.

Jeg kommer trolig til å bruke de neste månedene på å gå nærmere i dybden på alle disse selskapene.

Utover porteføljen følger jeg også Safe Bulkers, Fly Leasing, JPMorgan Chase, Statoil, Scorpio Tankers og Norsk Hydro tett.

Over the long term, it's hard for a stock to earn a much better return then the business which underlies it earns. If the business earns six percent on capital over forty years and you hold it for that forty years, you're not going to make much different than a six percent return - even if you originally buy it at a huge discount. Conversely, if a business earns eighteen percent on capital over twenty or thirty years, even if you pay an expensive looking price, you'll end up with one hell of a result.

-         Charlie Munger

Første innlegg

Denne bloggen er fortsettelsen av min tidligere blogg www.utbytte.blogspot.com. Grunnen til at jeg startet en ny blogg er for strategien min har utviklet seg betydelig fra slik den var for ett til to år siden. Derfor tror jeg det blir mest riktig og minst forvirrende å starte et nytt kapitel av min investeringsstrategi med en ny blogg.

De som kjenner til meg og min investeringsstrategi fra min tidligere blogg, vet at utbytte er kjernen av min strategi. Slik vil det også fortsette å være. Den største forskjellen nå er at jeg vil prøve å øke avkastningen uten å øke risikoen i like stor grad.

Målet er fortsatt økonomisk uavhengighet gjennom faste, jevne, stabile og økende utbytter, store nok til og dekke alle mine økonomiske behov.

Slik at både retningen, destinasjonen (økonomisk uavhengighet) og fremkomstmiddelet (utbytte) er det samme. Det eneste som har endret seg er hvilken vei jeg vil gå for å komme der.

Da jeg avsluttet www.utbytte.blogspot.com hadde jeg akkurat endret strategien fra å geare porteføljen til ingen gearing. Jeg hadde også begynt å redusere diversifisering av porteføljen og å øke andelen frontlinjeselskap, mens jeg reduserte andelen kjerneselskap.

Hovedgrunnen for dette er at jeg tror mengden risiko ikke vil øke noe mer enn hva den var da jeg gearet porteføljen. Men jeg tror avkastningspotensialet nå er større enn da jeg gearet porteføljen. Derfor skal denne endringer i praksis gi meg bedre avkastning, samtidig som risikoen er på samme nivå som tidligere.

Oppsummert er dette hvor jeg er nå og hvor denne bloggen også starter.

In real life, strategy is actually very straightforward. You pick a general direction and implement like hell.
- Jack Welch in Winning, 2005